Vilkårlighet preger fortsatt BPA-tilbudet

Det har gått 11 år siden retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble

vedtatt av Stortinget. Realiteten er fortsatt at rettigheten ivaretas svært ulikt fra

kommune til kommune. NFU Haugesund aksepterer ikke forskjells-behandlingen.

FOREDRAGSHOLDERNE: Fra v.: Ingeborg Rasmussen, Bjørg Røstbø og Mari Tvjåjord. Førstnevnte forsker, de to andre er mødre. Foto: TEJ.

Flere kommuner hevder at BPA-ordninger koster for mye, og bidrar til å velte

kommuneøkonomien. Det er derfor behov for mer kunnskap om BPA – om hva som

er fakta, og hvilken samfunnsøkonomisk gevinst BPA kan gi - både for

enkeltpersoner med funksjonsnedsettelse, for kommunene, og for samfunnet.

Regjeringen har derfor satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere hvordan BPA kan

innrettes for å bidra til mer likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse for mennesker

med funksjonsnedsettelser.

Fokus på innbyggere med

kognitiv funksjonsnedsettelse

For å bidra til mer kunnskap om BPA, arrangerte NFU Haugesund lokallag 03.02.26

et temamøte om med tittelen: «BPA – også til innbyggere med kognitive

funksjonsnedsettelser». Årsaken til denne avgrensingen i temaet, er at det er forslag

om at innbyggere med kognitiv funksjonsnedsettelse skal tas ut av rettigheten til å få

tjenestetilbudet organisert som BPA.

Ingeborg Rasmussen, seniorøkonom og partner i Vista Analyse, var invitert til å dele

Vista Analyse sin rapport - en analyse av de samfunnsøkonomiske gevinstene ved å

organisere tjenestetilbudet som BPA. Rapporten var bestilt av BPA-koalisjonen, og

ble lagt fram i august 2025. Den inneholder en analyse av BPA-ordningen i lys av

rettighetsfestingen – en rett disse brukergruppene fikk fra 1. januar 2015.

Totalt i Norge er det 4451 innbyggere som i dag har tjenestetilbudet organisert som

BPA.

Stort sprik i faglige vurderinger

I rapporten blir det påpekt at det i fagmiljøene gjøres ulike vurderinger av hvor langt

kommunenes plikter og ansvar går, og at det foreløpig ikke er foretatt noen politisk

avklaring av dette. Utgangspunktet for analysen er at dette er innbyggere med en funksjonsnedsettelse som har et stort bistandsbehov. Det er derfor stilt spørsmålet om hvilke tjenester disse innbyggerne ville fått av den ordinære helse- og omsorgstjenesten i kommunene, dersom de ikke hadde tjenestene organisert som BPA. Videre er timekostnaden for en BPA tjeneste sammenlignet med hva en «ordinær» kommunal tjeneste til de samme brukerne ville ha vært. Rasmussen viste til at dagens BPA-brukere på landsplan utgjør 1,6 prosent av alle brukere som i dag mottar tjenester i hjemmet, og 4,8 prosent av alle som mottar mer avgrensede helsetjenester hjemme.

Enkelte kommuner har ingen innbyggere med BPA, mens andelen med BPA i andre

kommuner er opp mot 40 prosent av de som mottar helse- og omsorgstjenester i

hjemmet. Begrunnelsen for vedtak, tildelte timer og avslag, varierer mye fra

kommunene til kommune.

TANKEVEKKENDE VIRKELIGHETSBESKRIVELSE: Ingeborg Rasmussen og hennes partnere i Vista Analyse har lagt fram en rapport som dokumenterer hvordan kommunene har organisert sitt BPA-tjenestetilbud. Rapporten et stort sprik mellom idealer og virkelighet. Foto: TEJ

Færre enn forventet

I sin oppsummering av dagens virkelighet - 10 år etter Stortingets rettighetsfesting av

BPA, slo Ingeborg Rasmussen fast at det er færre BPA-brukere enn forventet.

Rettighetsfestingen ga noe vekst i antall brukere, men begrenset vekst i forhold til

anslag over antallet personer med omfattende bistandsbehov som ville bli berørt.

Evalueringen viser at flere kommuner begrenser bruken av BPA. Det er ulike

vurderinger av hvor langt kommunenes plikt og ansvar går for å sikre likestilling og

muligheter for samfunnsdeltakelse, påpekte hun.

BPA gir gevinst for kommunene

I rapporten har Vista analyse vurdert om det er slik at BPA-ordningene velter

kommuneøkonomien – eller om BPA er en hensiktsmessig og samfunnsnyttig måte å

organisere tjenestetilbudet på. Konklusjoner er entydig. BPA gir en stor samfunnsøkonomisk gevinst:

· BPA gir lavere kostnader enn alternative tjenester, gitt samme antall timer.

Differansen er beregnet til 1,8 milliarder kroner

· Antallet tildelte timer, og i hvor stor grad personer med funksjonsnedsettelse

(kognitiv eller fysisk) skal gis muligheter til å leve selvstendige liv, er et

verdispørsmål

· BPA frigir helsefaglig arbeidskraft fordi en stor andel av BPA-assistentene er

ufaglærte, og rekrutteres fra andre arenaer enn øvrig helsepersonell

· BPA bidrar til økt arbeidsdeltakelse

· BPA gir store samfunnsøkonomiske gevinster sammenlignet med alternative

løsninger

· BPA bidrar til redusert bruk av tvang og makt

Har ikke god nok innsikt

Det er grunn til å tro at mange kommuner ikke har tilstrekkelig oversikt over hva det

ville kostet kommunene dersom de skulle levert ordinære tjenester i stedet for BPA.

Mange kommuner opplever det også som et dilemma, at noen brukere skal kunne

styre eget liv og tjenesten selv, mens andre henvises til å delta på organiserte

fellestiltak. Ingeborg Rasmussen oppsummerte bl.a. med å si at i en situasjon med stram kommuneøkonomi, jakter mange kommuner på «store BPA-ordninger» med kutt-potensial. Svært ofte ses det bort fra målet om lik samfunnsdeltakelse, og hva som ligger innenfor kommunens «sørge for»-ansvar.

Rapporten fra Vista Analyse viser store forskjeller fra kommune til kommune, og

illustrerer vilkårligheten om innbyggere med kognitiv funksjonsnedsettelse får

tjenestetilbudet organisert som BPA, eller får avslag.