På årsmøtet i Brukerhuset rykket Harald Lothe opp som
styreleder etter Kjellfrid Hamkvist.
Vi må gå 37 år tilbake i tid for å finne startpunktet for hans frivillige engasjement med å ivareta brukerinteressene overfor de offentlige helse- og omsorgssystemene
I 1983 fikk kona hjerneslag. Familien hadde tre små barn i alderen 0-6 år, han var i full jobb i Karmsund Kraftlag og på kort tid var tilværelsen snudd på hodet.
–Jeg følte at jeg var helt aleine og hadde akutt behov for hjelp og støtte. Jeg fikk plutselig en rullestolbruker i hjemmet med sterke fysiske begrensninger og hadde ansvaret for tre mindreårige unger. Det var lite hjelp å hente i Karmøy kommune. Da bestemte jeg meg for å melde meg inn som medlem i Norges Handikapforbund. Her fikk jeg rask hjelp til å søke om den bistanden jeg trengte og hadde noen å snakke med. Som hadde peiling. Til all lykke hadde jeg en meget sympatisk arbeidsgiver. Kraftlaget ga meg permisjon i et halvt år med full lønn – helt enestående!
–Hva skjedde videre med ditt foreningsmedlemskap?
–Jeg kom etter hvert med i styret på Karmøy, dernest i fylkesstyret i 1986. Her var jeg med i 3-4 år. Siden har jeg konsentrert meg om det lokale arbeidet, etter hvert med bosted i Haugesund. Foreningen fungerer meget godt.
Mye å jobbe med
Harald Lothe forteller at hovedmotoren i foreningen er en meget aktiv gjeng på 10-12 medlemmer som tar unna arbeidsoppgavene og takler utfordringer etter hvert som de seiler opp. Jeg vil spesielt framheve Åse Kallevik. Hun er et midtpunkt, en primus motor, ja – kort sagt et arbeidsjern.
–Vi skulle gjerne ha vært dobbelt så mange i denne arbeidsgjengen. Vi har mye å ta tak i, sier han og nevner bortfallet av mulighetene for bassengtrening for bevegelseshemmede som et eksempel. Den gang mente Karmøy kommune at de ikke hadde råd til å betale et slikt tilbud, til tross for at den var til stor hjelp. Behovet ble noe seinere avhjulpet ved at de klarte å mase seg til et par opphold på Sunaas sykehus, seinere også på et rehabiliteringssenter i Volda.
Et dytt i ryggen
–Handikap-foreningen var litt avventende da det ble tatt initiativ til å organisere et Brukerhus for Helse Fonna-regionen…?
–Det stemmer at vi var litt passive, men vet vel ikke nok til å si noe om hva som var årsakene til det. Men vi kom sterkt etter hvert og er i dag meget fornøyd med å tilhøre dette fellesskapet.
–Jeg ble etter hvert med i styret for Brukerhuset og har opplevd svært mange positive ting. Fra tid til annen kan mange tillitsvalgte i foreningene føle at tilværelsen kan være strevsom og grå. Her på Brukerhuset treffer du alltid folk som har det 10 ganger verre enn deg selv, men som likevel er positive og har stort pågangsmot. Det gir meg et dytt i ryggen.
Samarbeidet med Kjellfrid
–Og nå har du sagt ja til styreledervervet. Hvordan er det å hoppe etter Kjellfrid?
–Hadde ikke Kjellfrid sagt ja til å være min mentor i tiden som kommer, hadde jeg nok vært skeptisk til å påta meg dette ansvaret. Vi har et veldig godt samarbeidsforhold; hun er ei svært dyktig dame. Jeg forstår godt at hun har behov for å trekke seg litt tilbake, men pustet lettet ut da hun sa seg villig til å fortsette som varamedlem i styret.
–Og nå er du klar for å gi Brukerhuset et nytt løft?
–Korona-situasjonen har av forståelige grunner lagt en demper på mye det siste halvåret. Etter hvert som situasjonen normaliseres, er det viktig å få samlet folk, få mobilisert flere til møte- og kursaktivitetene. Vi kan ikke ha et Brukerhus der kapasiteten og mulighetene ikke blir utnyttet. Da får vi gjort for lite – og det sliter på de som er med.
Ut i regionen
Harald Lothe er meget opptatt av videre relasjonsbygging til alle pasient- og brukerforeninger i Sunnhordland, Hardanger, Ryfylke og på Haugalandet.
–Kontaktmøtet med Odda-miljøet var meget positivt. Nå må vi følge opp tilsvarende i de andre delene av helseregionen vår. Den poteten kommer vi til å holde varm i høst og i vinter, sier han og legger til:
–…og kanskje får vi til å arrangere en form for års-samling for alle foreningene med et interessant program. Det ville ha vært fantastisk!