Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et likestillings- og frigjøringsverktøy
for den som har en funksjonsvariasjon. BPA er en måte å organisere praktisk
assistanse på, og er en lovfestet rettighet for funksjonsvarierte. Den pressede
kommuneøkonomien skaper bekymring i brukermiljøet også i vår region.
BEKYMRET TREKLØVER: Fra v. Åse Kallevik, Kai Esten Dale og Ida Hauge Dignes på Erfaringsseminaret om BPA på Brukerhuset nylig.
–Vi har et lovverk med mange fine idealer, men når virkeligheten møter kommune-
budsjettene, er det mange ting som ikke er i nærheten av å nå målene. I dag sliter
sykehusene med mange pasientgrupper og når pasientene kommer hjem, er mange
kommuner ikke i nærheten av å levere de tjenestene som vi ifølge norsk lov har rett
til å fåom vi skal bli helt bra igjen. Også når det gjelder BPA, sliter kommunene med å
gi brukerne lovpålagte tjenester, sa lederen i Brukerhuset for Helse Fonna-regionen,
Åse Kallevik da hun innledet på et erfaringsseminar om BPA på Brukerhuset nylig.
Hun var vertskap for seminaret sammen med representanter for leverandøren
Medvind Assistanse. Det var et stort frammøte i kantina på Brukerhuset i Haugesund
denne kvelden.
Leve likestilte liv
Snart ti år etter at Stortinget vedtok endringene i pasient- og brukerrettighetsloven
som ga rett til brukerstyrt personlig assistanse, er det stor variasjon i hvordan loven
praktiseres i kommunene. Lovendringene ga rett til brukerstyrt personlig assistanse
(BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse
etter helse- og omsorgtjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter
samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år
med nedsatt funksjonsevne. En av innlederne på erfaringsseminaret, Ida Hauge
Dignes fra Medvind Assistanse, minnet forsamlingen om at BPA først og fremst
handler om friheten til å kunne ta styring over sitt eget liv, hvordan man vil ha sin
hverdag. Målet er at enhver skal kunne leve likestilte liv uavhengig av
assistansebehov.
–BPA gjør det mulig for deg å være en ressurs, både for deg selv, dine nærmeste og
i samfunnet. Med BPA kan du ivareta dine behov, interesser og plikter, som alle
andre samfunnsborgere, minnet Dignes om. Hun leder kommunikasjonsavdelingen i
leverandørselskapet. Hun stilte spørsmålene: Hva er det verdig liv? Og hva bør en
bruker av tjenesten kunne forvente av kommunens tilrettelegging? Hva er forsvarlig
nivå?
–Mange brukere er bevisst sine rettigheter, men lever i en virkelighet der det er en
evig balansegang i forhold til den assistansen det er mulig å få. Den vanskelige
økonomiske situasjonen i mange kommuner fører til en vanskelig balansegang hos
dem som har ansvar for BPA-tjenestene, sa hun.
HVEM TAPER NÅR NEDSKJÆRINGENE KOMMER? Kai Esten Dale er bekymret
for de foreldre som sliter med å ivareta sin families interesser når ressurser skal
fordeles.
Ingen fasitsvar
Kai Esten Dale, aktiv familiefar i Foreningen JAG, en ideell interessepolitisk
organisasjon som jobber for personer med sammensatte funksjonsnedsettelser,
inkludert kognitive utfordringer, var også opptatt av det lokale presset på dem som er
satt til å forvalte de individuelle rettighetene i en lokal hverdag der det er store
forskjeller i hva som fungerer fra familie til familie. Her finnes ingen fasitsvar. Og han
la blant annet til:
–De som ikke har ressurssterke foreldre, er verst stilt. Foreldregruppa i de fleste
kommuner er svært sammensatt; det er store forskjeller i språkferdigheter, kultur og
ikke minst kjennskap til egne rettigheter. Det får fort konsekvenser og gir slike familier
enda større utfordringer.
Smutthull må stenges
Alf Anvedsen, velkjent lokal NFU-tillitsvalgt i mange år, er også tilknyttet Foreningen
JAG. Han pekte på dagens forskjellsbehandling mellom de unge som bor i egen bolig
og får BPA-tjenester tilpasset sitt eget liv - og de unge som bor i fellesboliger med en
personalbase. De må tilpasse seg en kollektiv BPA-tjeneste.
–Det er billigere for kommunen fordi det krever et mindre timetall og færre ansatte.
Dessuten er den mer utsatt for kutt når kommunen skal spare penger, sa han og
argumenterte heftig for å styrke folks individuelle BPA-rettigheter. De «kollektive
smutthullene» må stenges, mente han blant annet.
FORSKJELLSBEHANDLING: Alf Anvedsen pekte på at BPA-rettighetene forvaltes
ulikt mellom de unge som bor i egen bolig og de som bor i kommunalt bofellesskap.
Denne forskjellsbehandlingen undergraver intensjonene i lovvverket.
Mange begrensninger
Mye ble sagt på dette seminaret. Styreleder Åse Kallevik i Brukerhuset sier i en
oppsummering at denne type treff er svært nyttige både for brukerne av BPA-
tjenestene og for de tillitsvalgte i de foreningene som følger utviklingen på feltet. Hun
selv er medlem i Norges Handikapforbund som har jobbet for at funksjonshemmede
skal ha rett til selvstyrt assistanse i mange år og som gledet seg stort over at BPA ble
lovfestet som en individuell rettighet i 2015. Det er en felles erkjennelse i forbundet
hennes at praksis landet rundt viser at rettigheten er for begrenset til å sikre god
assistanse og reell selvstyring til alle som trenger det. Retten til BPA gjelder bare de
som har størst behov. Loven er heller ikke entydig på alle punkter. Kommunene har
ulik praksis, og mange utarbeider egne retningslinjer som ikke alltid harmonerer med
regelverket.
–Derfor kommer Brukerhuset til å følge dette feltet de kommende årene. Det er
aktuelt å arrangere flere slike erfaringsseminarer rundt om i helseregionen vår, sier
hun.
コメント